Teknologi er på full fart inn i klasserommene

Fem trender vil prege fremtidens skole.

En av skolens viktigste oppgaver er å forberede barn og ungdom på arbeidslivet. Det er samtidig ingen hemmelighet at arbeidshverdagen innenfor mange bransjer er i kraftig endring, takket være ustanselig teknologisk utvikling.

Derfor er skolene nødt til å omstille seg til en stadig mer digital virkelighet, og bruke mer teknologi i undervisningen. Unge i dag lærer seg ting som de kan ha behov for i yrker som ikke er funnet opp enda, men som vil være relevant om 15 år.

Norges viktigste arena for IKT i skolen

NKUL, som arrangeres hvert år i Trondheim, er en konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring, og der diskuteres nettopp disse problemstillingene. Årets konferanse ble arrangert for 23. år på rad, og hadde rekordstor deltakelse.

– Det er viktig at konferansens program representerer trender og nyheter, både når det gjelder teknologi, IKT-pedagogikk og mer generell samfunns- og skoleutvikling. Jeg tror våre deltakere fikk en fin miks av dette under årets konferanse, gjennom aktuelle plenumsforedrag, en bred utstilling og aktuelle utstillerseminarer, samt faglige sesjoner, forteller Cecilie Aurvoll, prosjektleder for NKUL.

Hun håper at NKUL vil fortsette å utvikle seg og være den aktuelle konferansen den er, i mange år fremover.

– Nytt av året var at vi innførte verksteder hvor deltakerne selv fikk prøve ut faglige opplegg for programmering, lage quizer, gaming brukt i undervisning, produksjon av video til undervisning, tilpasset opplæring, samt nytten av en felles plan for IKT. Vi ønsker at verkstedene skal være slik at deltakerne kan reise hjem med ny lærdom og pedagogiske læringsopplegg de kan bruke raskt, sier Cecilie.

Andrew Rhodes er utdanningsekspert i Atea, og besøkte også NKUL:

– På NKUL ble det presentert et bredt spekter av utfordringer og muligheter for lærere og skoler. De som deltok fikk anledning til å utforske konsepter som koding og programmering, virtuell og utvidet virkelighet, samt diskutere hvordan elever kan tjene på disse nyvinningene, forteller Andrew.

Han peker på fem tydelige trender innenfor skoleteknologi, som er relevante for pedagoger og lærere i dagens skole:

BBC Microbit, en knøttemaskin tilpasset skoler. — – Programmering er viktig for alle elever å lære seg. Koding hjelper elevene å forstå hvordan enheter og systemer kontrolleres, samtidig som de lærer seg samarbeid og problemløsning, sier Andrew. De siste årene er det blitt svært populært med minidatamaskiner som gjør det mulig å eksperimentere med koding. Raspberry Pi revolusjonerte nesten bransjen, og det finnes en lang rekke ressurser som er behjelpelige for å lære programmeringsprinsipper. Knøttemaskinen micro.bit er skreddersydd for utdanning, og har vist seg å bli en kjempesuksess i Storbritannia. En ny dings som ble nylig lansert heter Acer CloudProfessor , og det er en spennende måte å lære koding på, sette opp sensorer, støtter flere programmeringsspråk, og gjør det lett å forstå prinsippene med tingenes internett. En annen artig måte å lære programmeringsprinsipper på er Sphero-robotene . Ved å bruke en app kan elevene gi roboten kommandoer, og dette kan gjøres på forskjellige nivåer: De yngste kan tegne ruter som roboten skal følge med fingeren, de eldre elevene kan skrive fullverdig kode for å kontrollere den kuleformede roboten. – Virtuell og utvidet virkelighet gir elevene nye muligheter for å lære om komplekse modeller og strukturer, og gjør det lettere å forstå hvordan forskjellige prosesser fungerer. Begge teknologiene gjør det mulig å gjøre læringsprosessen mer levende, sier Andrew Rhodes. Løsninger for virtuell og utvidet virkelighet er veldig mye omtalt, og passer perfekt til skolemiljøer. Det er tross alt en teknologi som er skikkelig i skuddet. Microsofts HoloLens kombinert med superpopulære Minecraft er for eksempel en glimrende løsning for skoler. Elever og lærere kan bruke Minecraft til å skape virtuelle verdener sammen og utforske dem. Virtuell virkelighet er litt annerledes oppbygd, i og med at den ikke legges over «vår» verden. Det finnes dog også mange spennende løsninger for VR og klasserom. For eksempel Google Expeditions , som lar elevene besøke steder og landemerker på jorda, den internasjonale romstasjonen, eller andre spennende lokasjoner. Potensialet for lignende opplevelser er enormt, og rimelige VR-briller i papp betyr at terskelen for investering i maskinvare er blitt mye lavere. – Spill kan være viktige verktøy for å engasjere elever, og lærere kan utvikle nye opplevelser med verktøy de allerede kjenner til. Applikasjoner som Minecraft lar lærere utvikle læringsopplevelser ved bruk av hjelpemidler de kanskje allerede bruker utenfor skolen. De gjør det også mulig å kombinere mindre formell læring sammen med pensumskravene, forteller Andrew. Det å bruke spillprinsipper i utdanning har vært populært en stund, og er fortsatt stort. Her er også Minecraft ganske dominerende, med en spesialversjon tilpasset utdanning. Norske Kahoot kan vise til stor suksess her hjemme og internasjonalt. Både Apple og Microsoft har også egne portaler for lærere som byr på gratis profesjonell utvikling. Dermed gjelder gamification ikke bare elever, men også de som underviser - hvem har sagt at ikke lærere skal kunne heve kunnskapene sine på en morsommere måte? – 3D-skriving og «makerspaces» gir elevene og lærerne muligheten til å bringe 3D-objekter til livet med et tastetrykk. Å bringe sammen virtuelle og fysiske opplevelser kan hjelpe elevene med å visualisere læringen bedre, sier Andrew Rhodes. Å bruke teknologi for å skape noe helt nytt er en spennende tanke, og fremveksten av 3D-skriving og beslektede løsninger gjør det mulig for elever å utforske vitenskap, ingeniørfag og matte. Det finnes spennende maskinvare som gjør dette enklere enn noensinne, for eksempel HPs Sprout Pro G2 , som lar deg skanne 3D-objekter fra en matte som ligger foran maskinen, og modellen kan deretter manipuleres på skjermen. Maskinen har også en nøyaktig penn for tegning og manipulasjon. Samtidig har løsningen en rekke kompatible programmer, og programvarestøtte for utvikling av nye applikasjoner. – Stadig flere elever og lærere har i løpet av de siste årene begynt å bruke nettskybaserte plattformer for å forbedre læringsprosessen. Denne type plattformer gjør det mulig å ta i bruk verktøy som Office 365, sier Andrew Rhodes. Det er stadig viktigere å bruke alle kilder og ressurser skoler har, samlet under en digital plattform. Det finnes flere norske LMS (Learning Management System)-plattformer, blant annet Zokrates , Skooler og IST Læring . De er bygd over nettskyløsninger til Microsoft og Google, lagt opp med enkle grensesnitt, og passer stort sett alle skjermstørrelser. De kan brukes til å for eksempel legge inn timeplaner, holde styr på innleveringer og kommunisere med elever og foresatte. Vil du vite mer om hvordan din skole kan komme i gang med teknologi i undervisningen?

Microsofts HoloLens kan være et spennende tillegg til undervisningen. — – Programmering er viktig for alle elever å lære seg. Koding hjelper elevene å forstå hvordan enheter og systemer kontrolleres, samtidig som de lærer seg samarbeid og problemløsning, sier Andrew. De siste årene er det blitt svært populært med minidatamaskiner som gjør det mulig å eksperimentere med koding. Raspberry Pi revolusjonerte nesten bransjen, og det finnes en lang rekke ressurser som er behjelpelige for å lære programmeringsprinsipper. Knøttemaskinen micro.bit er skreddersydd for utdanning, og har vist seg å bli en kjempesuksess i Storbritannia. En ny dings som ble nylig lansert heter Acer CloudProfessor , og det er en spennende måte å lære koding på, sette opp sensorer, støtter flere programmeringsspråk, og gjør det lett å forstå prinsippene med tingenes internett. En annen artig måte å lære programmeringsprinsipper på er Sphero-robotene . Ved å bruke en app kan elevene gi roboten kommandoer, og dette kan gjøres på forskjellige nivåer: De yngste kan tegne ruter som roboten skal følge med fingeren, de eldre elevene kan skrive fullverdig kode for å kontrollere den kuleformede roboten. – Virtuell og utvidet virkelighet gir elevene nye muligheter for å lære om komplekse modeller og strukturer, og gjør det lettere å forstå hvordan forskjellige prosesser fungerer. Begge teknologiene gjør det mulig å gjøre læringsprosessen mer levende, sier Andrew Rhodes. Løsninger for virtuell og utvidet virkelighet er veldig mye omtalt, og passer perfekt til skolemiljøer. Det er tross alt en teknologi som er skikkelig i skuddet. Microsofts HoloLens kombinert med superpopulære Minecraft er for eksempel en glimrende løsning for skoler. Elever og lærere kan bruke Minecraft til å skape virtuelle verdener sammen og utforske dem. Virtuell virkelighet er litt annerledes oppbygd, i og med at den ikke legges over «vår» verden. Det finnes dog også mange spennende løsninger for VR og klasserom. For eksempel Google Expeditions , som lar elevene besøke steder og landemerker på jorda, den internasjonale romstasjonen, eller andre spennende lokasjoner. Potensialet for lignende opplevelser er enormt, og rimelige VR-briller i papp betyr at terskelen for investering i maskinvare er blitt mye lavere. – Spill kan være viktige verktøy for å engasjere elever, og lærere kan utvikle nye opplevelser med verktøy de allerede kjenner til. Applikasjoner som Minecraft lar lærere utvikle læringsopplevelser ved bruk av hjelpemidler de kanskje allerede bruker utenfor skolen. De gjør det også mulig å kombinere mindre formell læring sammen med pensumskravene, forteller Andrew. Det å bruke spillprinsipper i utdanning har vært populært en stund, og er fortsatt stort. Her er også Minecraft ganske dominerende, med en spesialversjon tilpasset utdanning. Norske Kahoot kan vise til stor suksess her hjemme og internasjonalt. Både Apple og Microsoft har også egne portaler for lærere som byr på gratis profesjonell utvikling. Dermed gjelder gamification ikke bare elever, men også de som underviser - hvem har sagt at ikke lærere skal kunne heve kunnskapene sine på en morsommere måte? – 3D-skriving og «makerspaces» gir elevene og lærerne muligheten til å bringe 3D-objekter til livet med et tastetrykk. Å bringe sammen virtuelle og fysiske opplevelser kan hjelpe elevene med å visualisere læringen bedre, sier Andrew Rhodes. Å bruke teknologi for å skape noe helt nytt er en spennende tanke, og fremveksten av 3D-skriving og beslektede løsninger gjør det mulig for elever å utforske vitenskap, ingeniørfag og matte. Det finnes spennende maskinvare som gjør dette enklere enn noensinne, for eksempel HPs Sprout Pro G2 , som lar deg skanne 3D-objekter fra en matte som ligger foran maskinen, og modellen kan deretter manipuleres på skjermen. Maskinen har også en nøyaktig penn for tegning og manipulasjon. Samtidig har løsningen en rekke kompatible programmer, og programvarestøtte for utvikling av nye applikasjoner. – Stadig flere elever og lærere har i løpet av de siste årene begynt å bruke nettskybaserte plattformer for å forbedre læringsprosessen. Denne type plattformer gjør det mulig å ta i bruk verktøy som Office 365, sier Andrew Rhodes. Det er stadig viktigere å bruke alle kilder og ressurser skoler har, samlet under en digital plattform. Det finnes flere norske LMS (Learning Management System)-plattformer, blant annet Zokrates , Skooler og IST Læring . De er bygd over nettskyløsninger til Microsoft og Google, lagt opp med enkle grensesnitt, og passer stort sett alle skjermstørrelser. De kan brukes til å for eksempel legge inn timeplaner, holde styr på innleveringer og kommunisere med elever og foresatte. Vil du vite mer om hvordan din skole kan komme i gang med teknologi i undervisningen?

Minecraft: Education Edition. — – Programmering er viktig for alle elever å lære seg. Koding hjelper elevene å forstå hvordan enheter og systemer kontrolleres, samtidig som de lærer seg samarbeid og problemløsning, sier Andrew. De siste årene er det blitt svært populært med minidatamaskiner som gjør det mulig å eksperimentere med koding. Raspberry Pi revolusjonerte nesten bransjen, og det finnes en lang rekke ressurser som er behjelpelige for å lære programmeringsprinsipper. Knøttemaskinen micro.bit er skreddersydd for utdanning, og har vist seg å bli en kjempesuksess i Storbritannia. En ny dings som ble nylig lansert heter Acer CloudProfessor , og det er en spennende måte å lære koding på, sette opp sensorer, støtter flere programmeringsspråk, og gjør det lett å forstå prinsippene med tingenes internett. En annen artig måte å lære programmeringsprinsipper på er Sphero-robotene . Ved å bruke en app kan elevene gi roboten kommandoer, og dette kan gjøres på forskjellige nivåer: De yngste kan tegne ruter som roboten skal følge med fingeren, de eldre elevene kan skrive fullverdig kode for å kontrollere den kuleformede roboten. – Virtuell og utvidet virkelighet gir elevene nye muligheter for å lære om komplekse modeller og strukturer, og gjør det lettere å forstå hvordan forskjellige prosesser fungerer. Begge teknologiene gjør det mulig å gjøre læringsprosessen mer levende, sier Andrew Rhodes. Løsninger for virtuell og utvidet virkelighet er veldig mye omtalt, og passer perfekt til skolemiljøer. Det er tross alt en teknologi som er skikkelig i skuddet. Microsofts HoloLens kombinert med superpopulære Minecraft er for eksempel en glimrende løsning for skoler. Elever og lærere kan bruke Minecraft til å skape virtuelle verdener sammen og utforske dem. Virtuell virkelighet er litt annerledes oppbygd, i og med at den ikke legges over «vår» verden. Det finnes dog også mange spennende løsninger for VR og klasserom. For eksempel Google Expeditions , som lar elevene besøke steder og landemerker på jorda, den internasjonale romstasjonen, eller andre spennende lokasjoner. Potensialet for lignende opplevelser er enormt, og rimelige VR-briller i papp betyr at terskelen for investering i maskinvare er blitt mye lavere. – Spill kan være viktige verktøy for å engasjere elever, og lærere kan utvikle nye opplevelser med verktøy de allerede kjenner til. Applikasjoner som Minecraft lar lærere utvikle læringsopplevelser ved bruk av hjelpemidler de kanskje allerede bruker utenfor skolen. De gjør det også mulig å kombinere mindre formell læring sammen med pensumskravene, forteller Andrew. Det å bruke spillprinsipper i utdanning har vært populært en stund, og er fortsatt stort. Her er også Minecraft ganske dominerende, med en spesialversjon tilpasset utdanning. Norske Kahoot kan vise til stor suksess her hjemme og internasjonalt. Både Apple og Microsoft har også egne portaler for lærere som byr på gratis profesjonell utvikling. Dermed gjelder gamification ikke bare elever, men også de som underviser - hvem har sagt at ikke lærere skal kunne heve kunnskapene sine på en morsommere måte? – 3D-skriving og «makerspaces» gir elevene og lærerne muligheten til å bringe 3D-objekter til livet med et tastetrykk. Å bringe sammen virtuelle og fysiske opplevelser kan hjelpe elevene med å visualisere læringen bedre, sier Andrew Rhodes. Å bruke teknologi for å skape noe helt nytt er en spennende tanke, og fremveksten av 3D-skriving og beslektede løsninger gjør det mulig for elever å utforske vitenskap, ingeniørfag og matte. Det finnes spennende maskinvare som gjør dette enklere enn noensinne, for eksempel HPs Sprout Pro G2 , som lar deg skanne 3D-objekter fra en matte som ligger foran maskinen, og modellen kan deretter manipuleres på skjermen. Maskinen har også en nøyaktig penn for tegning og manipulasjon. Samtidig har løsningen en rekke kompatible programmer, og programvarestøtte for utvikling av nye applikasjoner. – Stadig flere elever og lærere har i løpet av de siste årene begynt å bruke nettskybaserte plattformer for å forbedre læringsprosessen. Denne type plattformer gjør det mulig å ta i bruk verktøy som Office 365, sier Andrew Rhodes. Det er stadig viktigere å bruke alle kilder og ressurser skoler har, samlet under en digital plattform. Det finnes flere norske LMS (Learning Management System)-plattformer, blant annet Zokrates , Skooler og IST Læring . De er bygd over nettskyløsninger til Microsoft og Google, lagt opp med enkle grensesnitt, og passer stort sett alle skjermstørrelser. De kan brukes til å for eksempel legge inn timeplaner, holde styr på innleveringer og kommunisere med elever og foresatte. Vil du vite mer om hvordan din skole kan komme i gang med teknologi i undervisningen?

HP Sprout er en maskin designet for å jobbe med 3D-modeller. — – Programmering er viktig for alle elever å lære seg. Koding hjelper elevene å forstå hvordan enheter og systemer kontrolleres, samtidig som de lærer seg samarbeid og problemløsning, sier Andrew. De siste årene er det blitt svært populært med minidatamaskiner som gjør det mulig å eksperimentere med koding. Raspberry Pi revolusjonerte nesten bransjen, og det finnes en lang rekke ressurser som er behjelpelige for å lære programmeringsprinsipper. Knøttemaskinen micro.bit er skreddersydd for utdanning, og har vist seg å bli en kjempesuksess i Storbritannia. En ny dings som ble nylig lansert heter Acer CloudProfessor , og det er en spennende måte å lære koding på, sette opp sensorer, støtter flere programmeringsspråk, og gjør det lett å forstå prinsippene med tingenes internett. En annen artig måte å lære programmeringsprinsipper på er Sphero-robotene . Ved å bruke en app kan elevene gi roboten kommandoer, og dette kan gjøres på forskjellige nivåer: De yngste kan tegne ruter som roboten skal følge med fingeren, de eldre elevene kan skrive fullverdig kode for å kontrollere den kuleformede roboten. – Virtuell og utvidet virkelighet gir elevene nye muligheter for å lære om komplekse modeller og strukturer, og gjør det lettere å forstå hvordan forskjellige prosesser fungerer. Begge teknologiene gjør det mulig å gjøre læringsprosessen mer levende, sier Andrew Rhodes. Løsninger for virtuell og utvidet virkelighet er veldig mye omtalt, og passer perfekt til skolemiljøer. Det er tross alt en teknologi som er skikkelig i skuddet. Microsofts HoloLens kombinert med superpopulære Minecraft er for eksempel en glimrende løsning for skoler. Elever og lærere kan bruke Minecraft til å skape virtuelle verdener sammen og utforske dem. Virtuell virkelighet er litt annerledes oppbygd, i og med at den ikke legges over «vår» verden. Det finnes dog også mange spennende løsninger for VR og klasserom. For eksempel Google Expeditions , som lar elevene besøke steder og landemerker på jorda, den internasjonale romstasjonen, eller andre spennende lokasjoner. Potensialet for lignende opplevelser er enormt, og rimelige VR-briller i papp betyr at terskelen for investering i maskinvare er blitt mye lavere. – Spill kan være viktige verktøy for å engasjere elever, og lærere kan utvikle nye opplevelser med verktøy de allerede kjenner til. Applikasjoner som Minecraft lar lærere utvikle læringsopplevelser ved bruk av hjelpemidler de kanskje allerede bruker utenfor skolen. De gjør det også mulig å kombinere mindre formell læring sammen med pensumskravene, forteller Andrew. Det å bruke spillprinsipper i utdanning har vært populært en stund, og er fortsatt stort. Her er også Minecraft ganske dominerende, med en spesialversjon tilpasset utdanning. Norske Kahoot kan vise til stor suksess her hjemme og internasjonalt. Både Apple og Microsoft har også egne portaler for lærere som byr på gratis profesjonell utvikling. Dermed gjelder gamification ikke bare elever, men også de som underviser - hvem har sagt at ikke lærere skal kunne heve kunnskapene sine på en morsommere måte? – 3D-skriving og «makerspaces» gir elevene og lærerne muligheten til å bringe 3D-objekter til livet med et tastetrykk. Å bringe sammen virtuelle og fysiske opplevelser kan hjelpe elevene med å visualisere læringen bedre, sier Andrew Rhodes. Å bruke teknologi for å skape noe helt nytt er en spennende tanke, og fremveksten av 3D-skriving og beslektede løsninger gjør det mulig for elever å utforske vitenskap, ingeniørfag og matte. Det finnes spennende maskinvare som gjør dette enklere enn noensinne, for eksempel HPs Sprout Pro G2 , som lar deg skanne 3D-objekter fra en matte som ligger foran maskinen, og modellen kan deretter manipuleres på skjermen. Maskinen har også en nøyaktig penn for tegning og manipulasjon. Samtidig har løsningen en rekke kompatible programmer, og programvarestøtte for utvikling av nye applikasjoner. – Stadig flere elever og lærere har i løpet av de siste årene begynt å bruke nettskybaserte plattformer for å forbedre læringsprosessen. Denne type plattformer gjør det mulig å ta i bruk verktøy som Office 365, sier Andrew Rhodes. Det er stadig viktigere å bruke alle kilder og ressurser skoler har, samlet under en digital plattform. Det finnes flere norske LMS (Learning Management System)-plattformer, blant annet Zokrates , Skooler og IST Læring . De er bygd over nettskyløsninger til Microsoft og Google, lagt opp med enkle grensesnitt, og passer stort sett alle skjermstørrelser. De kan brukes til å for eksempel legge inn timeplaner, holde styr på innleveringer og kommunisere med elever og foresatte. Vil du vite mer om hvordan din skole kan komme i gang med teknologi i undervisningen?

Skolehverdagen kan organiseres enklere med løsninger som Zokrates. — – Programmering er viktig for alle elever å lære seg. Koding hjelper elevene å forstå hvordan enheter og systemer kontrolleres, samtidig som de lærer seg samarbeid og problemløsning, sier Andrew. De siste årene er det blitt svært populært med minidatamaskiner som gjør det mulig å eksperimentere med koding. Raspberry Pi revolusjonerte nesten bransjen, og det finnes en lang rekke ressurser som er behjelpelige for å lære programmeringsprinsipper. Knøttemaskinen micro.bit er skreddersydd for utdanning, og har vist seg å bli en kjempesuksess i Storbritannia. En ny dings som ble nylig lansert heter Acer CloudProfessor , og det er en spennende måte å lære koding på, sette opp sensorer, støtter flere programmeringsspråk, og gjør det lett å forstå prinsippene med tingenes internett. En annen artig måte å lære programmeringsprinsipper på er Sphero-robotene . Ved å bruke en app kan elevene gi roboten kommandoer, og dette kan gjøres på forskjellige nivåer: De yngste kan tegne ruter som roboten skal følge med fingeren, de eldre elevene kan skrive fullverdig kode for å kontrollere den kuleformede roboten. – Virtuell og utvidet virkelighet gir elevene nye muligheter for å lære om komplekse modeller og strukturer, og gjør det lettere å forstå hvordan forskjellige prosesser fungerer. Begge teknologiene gjør det mulig å gjøre læringsprosessen mer levende, sier Andrew Rhodes. Løsninger for virtuell og utvidet virkelighet er veldig mye omtalt, og passer perfekt til skolemiljøer. Det er tross alt en teknologi som er skikkelig i skuddet. Microsofts HoloLens kombinert med superpopulære Minecraft er for eksempel en glimrende løsning for skoler. Elever og lærere kan bruke Minecraft til å skape virtuelle verdener sammen og utforske dem. Virtuell virkelighet er litt annerledes oppbygd, i og med at den ikke legges over «vår» verden. Det finnes dog også mange spennende løsninger for VR og klasserom. For eksempel Google Expeditions , som lar elevene besøke steder og landemerker på jorda, den internasjonale romstasjonen, eller andre spennende lokasjoner. Potensialet for lignende opplevelser er enormt, og rimelige VR-briller i papp betyr at terskelen for investering i maskinvare er blitt mye lavere. – Spill kan være viktige verktøy for å engasjere elever, og lærere kan utvikle nye opplevelser med verktøy de allerede kjenner til. Applikasjoner som Minecraft lar lærere utvikle læringsopplevelser ved bruk av hjelpemidler de kanskje allerede bruker utenfor skolen. De gjør det også mulig å kombinere mindre formell læring sammen med pensumskravene, forteller Andrew. Det å bruke spillprinsipper i utdanning har vært populært en stund, og er fortsatt stort. Her er også Minecraft ganske dominerende, med en spesialversjon tilpasset utdanning. Norske Kahoot kan vise til stor suksess her hjemme og internasjonalt. Både Apple og Microsoft har også egne portaler for lærere som byr på gratis profesjonell utvikling. Dermed gjelder gamification ikke bare elever, men også de som underviser - hvem har sagt at ikke lærere skal kunne heve kunnskapene sine på en morsommere måte? – 3D-skriving og «makerspaces» gir elevene og lærerne muligheten til å bringe 3D-objekter til livet med et tastetrykk. Å bringe sammen virtuelle og fysiske opplevelser kan hjelpe elevene med å visualisere læringen bedre, sier Andrew Rhodes. Å bruke teknologi for å skape noe helt nytt er en spennende tanke, og fremveksten av 3D-skriving og beslektede løsninger gjør det mulig for elever å utforske vitenskap, ingeniørfag og matte. Det finnes spennende maskinvare som gjør dette enklere enn noensinne, for eksempel HPs Sprout Pro G2 , som lar deg skanne 3D-objekter fra en matte som ligger foran maskinen, og modellen kan deretter manipuleres på skjermen. Maskinen har også en nøyaktig penn for tegning og manipulasjon. Samtidig har løsningen en rekke kompatible programmer, og programvarestøtte for utvikling av nye applikasjoner. – Stadig flere elever og lærere har i løpet av de siste årene begynt å bruke nettskybaserte plattformer for å forbedre læringsprosessen. Denne type plattformer gjør det mulig å ta i bruk verktøy som Office 365, sier Andrew Rhodes. Det er stadig viktigere å bruke alle kilder og ressurser skoler har, samlet under en digital plattform. Det finnes flere norske LMS (Learning Management System)-plattformer, blant annet Zokrates , Skooler og IST Læring . De er bygd over nettskyløsninger til Microsoft og Google, lagt opp med enkle grensesnitt, og passer stort sett alle skjermstørrelser. De kan brukes til å for eksempel legge inn timeplaner, holde styr på innleveringer og kommunisere med elever og foresatte. Vil du vite mer om hvordan din skole kan komme i gang med teknologi i undervisningen?

Lær mer om utdanningsteknologi Les mer her »

Hvordan lykkes med IKT i skolen? Les mer her »

atea native